Mombasa! :D


Vi nærma oss slutten av det lange oppholdet vårt i Øst-Afrika, og til avslutning skulle vi tilbringe tre dagar i havnebyen Mombasa i Kenya, der vi skulle sole oss og bade i det indiske hav. Vi var klare for å slappe litt av og la inntrykka synke inn, og ha nokon dagar utan fast program.

 

 

Sjåføren vår til Mombasa viste seg å vere Wilson, ein av sjåførane vi allereie hadde hatt i tre veke, og som vi hadde sagt tårevått farvel til dagen før. Så det var en koselig overraskelse! :)  Turen frå Nairobi skulle egentlig ta åtte timar, men med litt afrikansk tid tok den tolv. Berre ein time utanfor Nairobi fekk vi nemlig motorstopp, og blei ståande i fire timar og vente på ny buss. Dette har vi blitt vant med, så når Wilson sa det ville ta ein time, tenkte vi automatisk tre. :)  Vi fann fram kortstokk, bøker og solkrem, og slo oss til ro, mens trailane tuta i vei til tjue muzunguar som sola seg i veikanten.

Men reisa var verdt det :)  Då vi vakna dagen etter, venta ei langstrakt KVIT strand, med palmer og solsenger klare til bruk! Bassenga var heller ikkje så verst, der vi kunne sitte på barkrakkar under vatn, spele volleyball og vere med på vannaerobic om vi ville. Sjølv om vi var forbredt på andre turistar, vart det eit sjokk då vi innsåg at fleire av dei bur på hotellet utan å sjå anna enn stranda, og meinte dermed at dei hadde "opplevd" Kenya. Ein høygravid tysk mann i speedo (syyykt kvalmt!), som tilbød seg å smøre ryggen til Merethe opptil fleire gongar, skulle vere der i fire måndedar, og kome tilbake neste år. Så vi fekk satt ting litt i perspektiv.

Vi nøt tre gode dagar på hotellet med nydelig mat og gode senger, og på måndag besøkte vi også kultursenteret Bombolulu. Her fekk vi omvisning rundt på ein fabrikk der handicapa arbeida med å lage tre- og steinvarer, smykker og rullestolar. Fleire av elevane gjekk litt amok på gåvebutikken, så mange heime kan nok vente seg noko spennande her frå :)

 

Det var også nok av muligheter til å få kjøpt ting på stranda, sida der nesten var fleire selgara enn der var turista. Berre vi bevega oss så vidt nedanfor utanfor hotellet, vart vi møtt med: "Jambo! How are you? Where you from? Holland? Sweden? Germany?" Alle selgarane hadde dei beste prisane, unike design, og varer som berre kunne bli kjøpt akkurat der. Ein del kom også me litt spesielle tilbod, både av sprøyter, drinker og romantiske svømmeturer for å snakke om framtida (Ida). Terje mista tolmodigheita etter ein halv dag, medan det tok litt lenger tid for oss andre å innsjå at vi ikkje kunne sei "Jambo" ein gong, utan at dei fulgte etter oss i mange hundre meter for å få solgt varene sine.

Siste dagen gjorde elevane akkurat kva dei ville, som var alt frå snorkling med korallrev, massasje, og manikyr og pedikyr.




 

Masai-landsby

Onsdag sto vi tidlig opp og satte kursen mot Nairobi igjen. Vi stoppa for å besøke ein masailandsby på vegen, der gutane fekk hoppe spensthopp og jentene "shaka" kroppen. Her fekk vi opplæring i korleis tenne bål med to pinnar på strå og diverse dyreavføring. "We use cow shit, or elephant shit, or maybe goat shit." Anna fekk også filma ein liten gut som sto og smila, før han plutselig løfta på kjortelen og tissa midt på gårdsplassen.




Til slutt vil safariklassa legge inn ein søknad til Sagavoll. Her har vi hatt tidlige morgenar og gått tidlig til sengs, og når vi då i tillegg ligg to timar framfor Norge i tidssone, er vi altså vant me å stå opp klokka 05.00 norsk tid, og legge oss 19.30. Derfor er det litt seint med kveldsmat til same tid, så vi forventa at Sagavoll innrettar seg etter vår døgnrytme. Med andre ord: endå tidligare frukost, endå tidligare kveldsmat og tidlig i seng! Håper det ikkje er for mykje å be om.

Safari på safari! :D

 

"Når dere kommer frem til Masai Mara nasjonalpark, skal dere sove i telt! - Turid Fagerli.
Vi tenkjer: Militærtelt i bushen, løver luskande utanfor og  ei veke gammal niste.
Så ankommer klassa til noko litt anna. Her fekk vi først reine klutar til å vaske henda med,  bagasjen vart bært av menn som jobba der, deretter pasjonsfrukt-juice som velkomstdrink, og vi fekk sett kva vi eigentleg kom til. Hotellet hadde badebaseng, solsenger, spa-avdeling, golfbane, peisstue, og tidenes buffet med forrett, hovudrett og dessert til kvart måltid! Ja, vi skulle sove i telt, men telta viste seg å ha seng (med god pute og varmeflaske!), dusj med varmt og kaldt vatn, gratis sjampo, balsam, handkrem osv og elektrisitet. Det var altså noko litt anna enn kva vi hadde venta! :D

 


Så var det på tide med ekte safari! Taket på safaribilane våre vart heisa opp ein halv meter, og vi sto klare som ekte turistar med filmkamera, kamera og kikkert! Vi håpa på å få sjå mange av "the big five":

  1. Bøffel
  2. Elefant
  3. Løve
  4. Nasehorn
  5. Leopard

 

Turid har aldri sett alle fem på ein tur, for både nasehorn og leopard er veldig vanskeleg å finne. Men vi håpa på de beste, og hadde med oss våre trufaste sjåførar Wilson, Debasso og Silas, klare til å spreie sin store kunnskap om Afrikas dyr!

 

 

Det første vi fekk sjå var krontrane. Veldig pene dyr, og veldig facinerande fakta! Desse er skapt for å leve saman to og to, og går aldri åleine. Dersom den eine av dei døyr, døyr den andre rett og slett av hjertesorg! (= et stort "nnåååh" frå alle jentene i bilen til Hans.)

 

 

Etter berre 10 minutt køyring såg vi ein stor flokk bøflar - det dyret som faktisk er det farligaste for menneske. "If I go out, there will be no more Silas for your bush-family!" - Silas.

 

 

Vi var ikkje dei einaste ute å køyrde, for plutselig såg vi ei stor samling med 25 safaribilar. Vi køyrde nærmare og fann ut at de låg ein leopard i graset!! Enda ein av the big five, den sjeldaste og vanskelegaste å finne, og vi fekk sjå den etter 20 minutt! Ho låg stille, men etter kvart luska ho bortover til ei busk der det låg fleire ungar.

 

 

Vi skulle til å køyre vidare, men bilane flytta seg berre 20m lenger opp, til eit einsleg tre. Oppi der låg endå ein leopard. Vi sat og venta i spenning, og trur du ikkje vi fekk sjå at den gjekk ned frå treet! Dabasso har køyrd rundt i mange år, og aldri sett ein leopard gå ned frå eit tre! Snakk om heldige safari :)

 

 

Så køyrde vi vidare på løvejakt! Og joda, karavanen av safaribilar leda oss til jungelens konge som låg å solte seg i glansen av kinesiske turistar og blitsar. "Hmm, King of the Jungle, take a picture, take a picture."

 

 

Funfact: visste du at elefanten er gravid i 24 månader..? I tillegg blir den over 100 år, og rekk å bli gravid fleire gongar. Sånn, fire av dei fem store, etter berre ein halv dag! "Nå har me sitt buffalo, leopard, løve og elefant, så nå mangle me bare reinsdyr! Nei? Rhino, mente eg..!?" - quote Anna.

 

 

Minnene frå dei stygge og skumle hyenene i "Løvenes konge" vart fort vaska vekk etter vi møtte ei hyenemor med seks små.

 

 

Så på toppen av ein liten bakke fekk vi sjå gepardar, verdas raskaste dyr, som låg å sola seg i varmen. Etter dette var det på tide å køyre heim til nydeleg middag, og ei GOD natt søvn med to mjuke puter og varmeflaske i fotenden. Vi var godt fornøgde med dagens fangst, og gleda oss til ny runde dagen etter, der vi håpa å få sjå nasehorn (neppe?), flodhest og baby lions, Silas sin favoritt :)

 

 


DAG 2

Noko av det første vi fekk sjå dagen etter, var gepardane ute på tur, mora med tre barn frå i går!

 

 

I det vi jakta vidare, fekk vi ønskjet vårt oppfylt. Vårt kjære reinsdyr, evt. Rhino, nasehornet, kom til syne for oss! FEM av FEM! Jackpot! :D  Turid har aldri opplevd det før, så vi e godt fornøgd!

 

 

Også i dag fekk vi møte jungelens konge, denne gongen gåande mot oss, og passerte bilen berre to meter unna, rolig og uforstyrra.

 

 

Funfact om giraffar: dei har ikkje språk! Dei kommuniserar ikkje med nokon lydar. I tillegg er løva redd den, for den kan slå kjeven ut av ledd med bakbeina.

 

 

Flodhestane låg berre å duppa opp og ned av vatnet og vifta på øyrene.

 

 

Pumba sprang fort forbi oss på korte bein, med tre mini-pumba hakk i hel!

 

 

Hans kikar på strutsen.

 

 

Vi såg så klart også gorilla og mange antiloper og gasseller.

 

 

Mot slutten av første økt før lunsj klarte desse fantastiske sjåførane våre å finne små baby lions. Det var fleire gonger vi vart mållause av evnene deira. Vi sto oppreist i bilen, hadde god utsikt og leita og leita i terrenget utan å sjå noko, og dei sat inne i bilen med augene på veien, og likevel klarte dei å finne dyr langt nede i graset og oppi åsane. No fann dei fem små løveunga gøymt inne i eit langt kratt, som luska nysgjerrig ut no og då. Fantastisk søte! :)

 

 

Til slutt må vi avslutte med TIDENES safaribilde! På dag to, andre økt, såg vi to giraffar eit lite stykke frå vegen. Vi køyrde ned, og fann fort ut at desse var klare for litt av kvart..! Quote Silas: ?My dear bush family, do you see the giraff with the five legs?? Vi zooma det meste vi klarte, og lo så stille vi kunne, mens vi såg på storveis flørting: hannen dytta so vidt borti hunnen med frambeinet ca kvart andre minutt. Sidan dei ikkje har noko språk, sto dei der berre. Med ein gong vi kom, trur eg hannen vart litt forstyrra, for det meste av utstyr forsvann inn. Men det kom fort ut igjen, og etter nokre minutt prøvde han å hoppe opp på hunnen, men bumpa berre av. Vi køyrde vekk, og lot dei fortsette der dei slapp...

 

 

 



Bilete frå Ingvil og Inger Helene.

Folkemordet i Rwanda 1994

 

I 1945 sa verden at vi aldri skulle oppleve noe slik som holocaust igjen. I Rwanda i 1994 ble 10 000 drept hver dag, i 100 dager. Målet var å drepe flere enn Hitler gjorde med gasskamrene sine daglig. Dette klarte de.

 

 

Noen av dere har kanskje sett filmen Hotel Rwanda. Denne forteller om en hotelldirektør som klarte å skjule 1268 mennesker på hotellet sitt under folkemordet. I boken hans skriver han: ?Rundt  enmillion mennesker i Rwanda ble brutalt slaktet ned. Et tall som en rasjonell hjerne ikke helt kan forestille seg.(...) Du klarer ikke å forstå en slik uendelighet. Bare forsøk! En million liv slukket for alltid i løpet av hundre dager. Det blir ti tusen liv om dagen. Mer enn fem liv per minutt. (...) Og måten de døde på... Jeg klarer nesten ikke å tenke på det. Mange sluknet langsomt av huggskader mens de så sitt eget blod danne små dammer i støvet, kanskje mens de betraktet sine egne, avkuttede lemmer, ofte med skrikene fra foreldre eller barn eller ektemenn ringende i ørene. Likene deres ble kastet til side som søppel, ble liggende å råtne i solen, eller ble skjøvet ned i massegraver av bulldosere da det hele var over. Det var ikke det største folkemordet i verdens historie, men det raskeste og mest effetive.? (?En ganske alminnelig mann? av Paul Rusesabagina)

 

Det var folkegruppen hutuer (85%) som ville utrydde folkegruppen tutsier (15%). I utgangspunktet var det ingen forskjell mellomm gruppene, men kolonimaktene bestemte seg for at det var lettere å skille de etter hvem som eide flest kuer. Gjennom sterk propaganda fra radio og aviser ble tutsiene mer og mer nedgradert, og ble til slutt bare kalt kakkerlakker og var ikke regnet som mennesker. Tutsiene hadde siden 50-tallet vært en gruppe som hutuene ville ha vekk. Da presidentens fly ble skutt ned 6.april 1994, brøt helvete løs.

 



Ingen var trygge. Tutsier ble slaktet ned av venner og naboer de hadde kjent i årevis, og prester tok livet av menighetene sine. Det ble brukt macheter, klubber, økser og andre redskaper som kunne drepe og gi mest mulig smerte til ofrene. Noen ganger ble ofrene tvunget til å drepe deres egne, før de selv ble drept. Kvinner ble slått, voldtatt, ydmyket, misbrukt og til slutt drept, ofte foran sine egne familier. Både hutu og tutsi kvinner ble tvunget til å drepe deres egne tutsi-barn. Barn så foreldrene bli torturert, slått og drept foran øynene sine, før de selv ble drept. Disse to gruppene var hovedmålet i folkemordet, for å forsikre at tutsiene ikke kunne videreføre enda en generasjon.


Både hutuer og tutsier ble rammet. Moderate hutuer ble også drept, og tutsier drepte i frykt for å dø selv. 4. juli 1994 kom Paul Kagame, en tutsi og leder for en opprørsstyrke som hadde holdt seg skjult i Uganda, inn til hovedstaden Kigali og kom til makten som president. Dette var slutten på folkemordet.

 

 

På fredag besøkte Safariklassen flere minnesmerker og museum etter folkemordet. Vi var i en kirke der det ble drept 5000 mennesker som hadde kommet dit for å søke tilflukt. I bygget ved siden av hadde en hel søndagsskoleklasse med barn blitt slaktet ned. Vi kunne fortsatt se blodflekkene på veggen og benkene.

 

 

 

I en annen kirke ble 10 000 drept, der presten hadde forsikret dem om at de var trygge. Her ble vi fortalt at barn ble holdt ved anklene og slengt mot veggen til de døde. Vi kunne fortsatt se blodflekkene på veggene og i taket.

 



 

 

 

Fra Kigali Memorial Centre:

 

 











 

Sawa-sawa!

 

 

 

UGANDA - KAMPALA

Safariklassen ankom Ugandas hovedstad, Kampala på fredag. En stor og hektisk by med massevis av marabou-storker (fuglen på Freia melkesjokolade-biter). Selv om den på sjokoladen kan se kul ut, kan vi med sikkerhet si at det er den IKKE. Denne har nemlig større vingespenn enn Steffens armer , er like høy som en 7-åring, og lager mer rabalder enn FIX på tur. I tillegg har den en lang og dinglende hals, som vi bare kalte for pungen. Her kan den svelge diverse udelikate ting. "Den er styggere enn arvesynden!" - quote Turid. Prøv å google den!! =P

Første dag i Kampala, var vi på ekte afrikansk marked, hvor vi fikk prøvd oss på pruting - ikke alltid med hell. Det ble innkjøp av alt fra sjiraffer med knekte bein (Inger Helene) til engler lagd av bananer.
I tillegg fikk vi gått litt rundt i byen på egenhånd, på jakt etter nettkafe og hotell med basseng.

Søndag var vi så heldige å få oppleve en skikkelig halleluja-gudstjeneste. Her stod vi mer enn vi satt, ble ønsket velkommen av presten foran alle, gav kollekt to ganger, og sang gospel av full hals.
På kvelden var vi på danseforestilling. Her ble det shaket og ristet på det meste, og vi fikk til og med være med. Litt av en opplevelse!

 

 

Mama Safari <3

 

 

RWANDA - KIGALI

Etter en lang dags kjøretur, kom vi til vakre Rwanda. Her kjører de endelig på rett side av veien, har forbud mot plastposer og har felles vaskedag for hele landet hver lørdag. I tillegg er det mindre marabou-storker her. Landet er veldig grønt og frodig fordi det regner litt hver dag, noe vi fikk oppleve klokka 6 første morgen. De fleste fikk prøve seg på boda-boda, som er motorsykkel-taxi. Litt skummelt, men utrolig gøy! :D  Vi besøkte et minnesmerke fra folkemordet i 1994, hvor ti FN-soldater ble skutt. Vi gikk også innom Hotel Mille Collines som er hotellet fra filmen Hotel Rwanda. Etterpå fikk vi fri til å oppleve byen.

 

 

 

 

Tirsdagens tabber:

Inger Helene, Anna og Amalie sitter på restaurant og spiser. Litt bortenfor sitter en mann og en dame med europeisk utseende. Mannen bestiller salat, mens damen har hamburger. Jentene begynner dermed å diskutere hvorfor MANNEN har salat, og ikke dama. Vanligvis er det jo motsatt.
Deretter diskuteres deres nasjonalitet; kanskje tyske eller engelske? De leser jo engelske bøker. Dette er også et samtaletema. De sitter jo bare og leser hver for seg! For et kjedelig par. Eller er de et par? Hmm, ser vi giftering? Neeei, ikke mannen. Neeei, ikke damen heller. Er de på en date? Veldig kjedelig date i alle fall. Jentene spiser og koser seg, før plutselig Anna ser skrekkslagen ut, og hvisker: De er svenske..."

 

Ingvil i en butikk (de fleste skjønner engelsk): ser noe billig, og sier høyt: What in the butt?

 

Ida skal gå over en parkeringsplass til bussene vi kjører med. I den ene sitter Anna, og Ida begynner å shake/danse mot henne. Plutselig oppdager hun at en bil kjører sakte forbi, mens alle i den glor på henne, i tillegg til mange andre på parkeringsplassen.

Terje skal kjøpe et armbånd på marked, og sier til selgeren at fargene på armbåndet ikke var så fine. Det viste seg å være fargene i Rwandas flagg. (Terje kjøpte armbåndet).

 

Hildegunn ville ikke kjøre motorsykkel-taxi fordi så mange hadde brukt hjelmen før henne...

 

 

 

AMU Kigali

Onsdag besøkte vi AMU og Mama Rose. Hun startet AMU etter folkemordet i 1994. Da satt hun, mann og fem barn gjemt i en kjeller. Hun lovet Gud at hvis hun og familien overlevde, skulle hun vie livet sitt til foreldreløse barn, gatebarn og HIV-smitta barn.

 

Her har vi levert fra oss mye av det vi hadde samlet sammen fra Norge. De ble veldig glade, og takket og velsignet oss opptil flere ganger. Da vi satt oss i bilene for å kjøre opp til skolen vi skulle besøke, fikk vi plutselig vite at to og to skulle ha en times engelsk undervisning i hver vår klasse! Vi ble ganske småstressa... Men i det vi kom i gang, gikk det veldig bra! Vi lærte dem blant annet farger, klokka, klesplagg, kroppsdeler, "hode-skulder-kne-og-tå", "slå-på-ringen" og enkle setninger. En morsom og god erfaring! :)

 

Dagens funfact! :D  Snaping er ikke bare et fenomen på Sagavoll. Ungene på skolen gjorde nemlig dette når de skulle rekke opp hånda og svare på spørsmål som vi stilte! Funny! :D

 

Etterpå ble vi med hjem til noen av barna som AMU støtter, der Anne fikk god kontakt med den ene tolken. Han ville VELDIG gjerne ha henne som venn på facebook ++, så det blir spennende å se om vi får henne med hjem fra Afrika. ;)

 

Om kvelden var vi på danse- og trommeforestilling som ungdommene fra AMU arrangerte! Her ble vi dratt opp til dance battle med ivrige ledere, og Turid tok av med solodans! :D

 

 

 

 

 

Du vet du er i Afrika...

  • når småjenter tisser framover like bra som gutter
  • når du må vente en time på en lunsjbestilling
  • når folk frakter 6 bruskasser på bagasjebrettet på sykkelen
  • når det er strech i dopapiret
  • når du finner en skorpion i dusjen
  • når tre jenter bruker to doruller på en kveld
  • når du skal kjøpe en penn, og får med røyk på kjøpet
  • når du soler deg i en rundkjøring
  • når du ikke vet hva som er dårligst av magen eller flushen på doen
  • når Ingvil blir tilbudt svart, kort parykk

Au revoir fra Safariklassen <3

 

 

 

DRISTIG!!! Jentene viser kne!!! :O

 

 

 

Til ettertanke

 

EN VANLIG DAG PÅ SAGAVOLL

Du våkner opp, og vil egentlig ikke ut av den gode varme senga di. Du lurer på om du skal gidde å spise frokost, eller om du tar noe knekkebrød fra skapet på internatet ditt. Så går du bort til klesskapet. Der er det 5-6 hyller med tøy, og det er vanskelig  å finne ut hva du skal ha på deg.
På morgensamlingen får du nyheter fra verden over, og du får høre Guds ord.
Så er det noen timer med gøy i klassen. Du får holde på med noe du liker, sammen med folk du trives godt med. Til lunch klager du over at det er tørt brød igjen,  over at det er din tur til å ta oppvask, og snakker ellers om hvor bra modulene i forrige uke var.
Deretter er det enda litt tid med klassen, før du tar en klesvask eller tre på internatet.
Du har lyst på litt snop, og derfor går turen til Kiwi.  Til middag er det dessverre fisk igjen.
Kvelden tilbringes med venner i dagligstua, til å være litt på PC?en eller se en gøy film.
Så legger du deg etter en lang dusj og tannpuss, og sovner mens du lurer på hvorfor rommet ikke blir varmere etter at du har trykket på knappen.

 

EN VANLIG DAG FOR FLERE MILLIONER MENNESKER

Du våkner etter en urolig natts søvn fordi du har vært redd for om noen skulle tenne fyr på huset ditt. Slikt skjer ofte i slummen på nattestid.
Til frokost drikker du en kopp te, hvis pengene fra i går strekker til. For å vaske de få plaggene du har, fyller du en balje med vann fra elva, og oppdager at genseren du skal gå med har fått et stort hull i ryggen. Du tar med deg tomatene dine, og går ut døra på blikkskuret ditt. Regntiden har gjort at søpla og kloakken flyter over alt. Du går ut til veien, hvor du setter deg på en bit papp. Der blir du sittende de neste 10 timene mens du prøver å få solgt et par tomater.
Når det begynner å skumre, pakker du sammen og begynner å gå hjemover mens du spiser en av tomatene. Det blir middagen din i kveld. Det er mørkt, og du ruller deg sammen på den tynne madrassen som nesten er det eneste du har plass til i skuret ditt, og sovner mens du håper du får solgt noen tomater i morgen.

 




Hakuna Matata!

              

Mount Koh, 3500moh

Yes, we made it! Safariklassa er herved sprekare enn kva vi har gitt utrykk for tidligare. Tirsdag 17.januar besteg vi Mount Koh på 3500moh, og ja, vi brukte kanskje heile dagen (11 timar), men vi har vore høgare opp enn nokon andre på Sagavoll! In your face, FIX!!!

 

Vi begynte i godt mot, nøt ei fantastisk utsikt (!), og klatra sakte, men sikkert oppover i 30 grader og tynn luft. (Berre for å ha nevt det, Pokot-området blir brukt som treningsområde for maratonsløparar, på grunn av den gode høgdetreninga!) Etter ca 3,5 timar hadde vi ei god pause, før den siste og hardaste biten, altså kuppelen du ser på bildet. Dette skulle vi klare fint! Denne biten viste seg å bestå av stikkebusker, kaktus og fjellsider så bratte at vi burde hatt sikringsutstyr. Med oppskrapte leggar, stikkande tornar i buksa og SVETT rygg, nådde vi endelig toppen! HALLELUJA! Vi takka Gud meir enn ein gong at vi fekk gå i skyggesida lenge, hadde overskya vær og lett bris, og at ingen hadde falt ned fjellsida... Nedturen var også ganske tøff. Stikkord: gele i beina, gnagsår mellom låra, oppkast, nesten-gå-seg-vill-episode, menn med pil og bue på antilopejakt, dritt-tre (sunnmørsk) og knall og fall.

        

 

 

CRO

Dagen etter dura vi vidare til Uganda, etter å ha sett en nydelig soloppgang, ala Løvenes konge-intro. Vi sat 10 timar i bil på free-massage-highway (altså humpete vei...).  Torsdag morgen besøkte vi CRO Jinja. Dette er det same prosjektet som Øst-Afrika prosjektet skal besøke - gled dokke! :)  Her er ein skule der barn frå slummen får undervisning og mat, for å holde dei vekke frå kriminalitet og dop som livet på gata fører med seg. Etter vi fekk høyre flott sang frå barna, takka Amalie fint, og sa at vi gleda oss til å leike saman med dei. Responsen tok heilt av med vill aplaus og stormande jubel!! Vi gjekk ut med barna og prøvde å lære dei "Slå på ringen", og vår berømte klappeleik, som vi gledar oss til å sjå om dei kan i morgon.

 

Vi køyrde opp til slumområdet der dei fleste kjem frå, og møtte 20-30 barn ved skulebygget. Før vi kom ut av bilane var det komt 10 til, også 20, og halvparten av dei hadde ei bror eller søster på ryggen. Og ryktet om mosungo-folk (kvite) spredde seg visst fort, for til slutt var vi omringa av sikkert 100-150 nysgjerrige barn! (PS: Du veit du er i Afrika når du har fire barn i kvar hand). Dei synest det var veldig interessant å telle føflekkar, og dei fann ut at vi har hår på armane! Vi fann dermed ut at dei faktisk ikkje har hår på armane! Funfact :D

        

 

Nilens utspring <3

Til avslutning på dagen tok vi ein kvardagslig båttur i Victoriasjøen, altså Nilens utspring. Nilen renner altså OPPOVER Afrika! Funfact 2! :D  Frå midt i Øst-Afrika, og OPP til Egypt! Klassa kosar seg godt ilag, og vi har det berre bra! Håper dokke saknar oss godt :)

 

 

Funfact 3 på kjøpet: Hakuna matata = ingen bekymringer. Hakuna matiti = små/ingen pupper.

 

 

Du vet du er i Afrika...

  • når det står skilt på toalettet: "Ikke stå på dosetet!"
  • når du finner gull i bikinitrusa
  • når aper og fugler ser på deg mens du dusjer
  • når 40 unger står i ring rundt deg og ser på når du soler deg
  • når en ape tisser i frokosten din
  • når folk springer forbi deg på 3500 meters høyde i dongeribukse, hvit skjorte og crocs
  • når du møter folk som aldri har sett en bil før (landsbybarn på Mount Koh)
  • når du venter på at en gekko skal falle ned i middagen din
  • når Turid lett tar ut 1,5 mill i banken
  • når du får tilbud om å bli kjøpt i slummen (Ida)
  • når du får plastikkbiter i milkshaken  (Anna og Ingvil)
  • når Hans vet hvem i klassen som har mensen...

 

 

 Terjæ



På TOPPEN av Mount Koh!


Solings på g.


Chilling ved elvebredden i Pokot, sammen med geitene <3

Du vet du er i Afrika... når du tror det er en god idè å ta rastafletter...

Wakawaka, Kenya!

Det har no gått akkurat ei veke sidan den vakre Safari-klassa reiste frå Sagavoll, med klemmar, tårer og gode smil frå alle. Etter eit langt reise døgn frå Torp - Amsterdam - Nairobi, nokon med mykje søvn (Ingvil og Linn), andre ikkje fullt så mykje, var vi trygt framme i varme omgivnader.

                  

 

Første dagen tilbrakte vi her på den norske skulen, der vi fekk besøk av OGSY-jentene. Dei er unge enslige mødre frå slummen som spelar fotball på laget til James Wataka Fagerlid, lærar Turid sin afrikanske steson. Jentene hadde med mykje mørkebrunt-lilla og blondt-oransj laushår, og sette i gong å flette rastafletter på 12 av 16 elevar. Vidare fulgte five hours of pain... Vi sat stille på benkar, med gjerne 2-3 jenter bak oss som rykka og snurra og drog håret i alle kantar, og det vart berre verre og verre dess lenger opp på hovudet dei kom. Og ikkje nok med det. Vi oppdaga etterkvart til vår forferdelse at vi faktisk også har kvit hud på hodebotnen..! Dermed vart det eit mylder av små, kvite firkantar rundt kvar flette. NICE. Eg trur vi aldri har hatt så mykje latter i Safari-klassa. Maria A og Hildegunn hadde fått midtskil, Ingvild var plutselig lyseblond, Terje hadde fått rottehale, Inger Helene og Anna såg ut som Jamaican-hippies, og ALLE hadde like langt hår ned til navlen. Vi knakk saman i latter, og lo av det tragiske synet. Ei oppleving vi neppe kjem til å gjer igjen. :P

               

 

Vidare gjennom veka har vi fått oppleve Nairobi. Trafikken er eit evig kaos av lydar, galmannskøyring, fulle bussar og evig lange køar om ein byrjar heimturen eit kvarter etter planlagt... Folket er fantastisk venlege, hyggelege og imøtekomande, og er veldig nysgjerrige og spente på oss som er mosungo (kvite). Barn overalt smilar og ler, peikar og ropar: "Mosungo, mosungo!" og spring etter oss og spør: "How are you? How are you? How are you? How are you? :D" Langs gatene er det eit mylder av liv, der ein kan få kjøpt ALT. Sko, kle, frukt eller bilvask, you name it. Vi har besøkt OGSY-jentene heime der dei bur i slummen, og verkeleg forstått at det går an å leve på ingenting. Dei et kanskje eit måltid om dagen, søv eit par timar på natta, i frykt for at huset deira kanskje kan bli brent ned eller plyndra. Vi har besøkt Jamii Bora (=bedre familie), ein mikrofinans-bank, og fått sett korleis folk har klart å jobba seg ut av slummen, og besøkt arbeidet til Astrid Hareide, som hjelper folk frå slummen til å få skulegang og arbeid. Torsdag var vi på ein barneheim for HIV-smitta barn, der vi fekk leike og kose oss med smilande barn, og høyre maaange songar, og opptrådte sjølv med "Når det stormer", til alles store iver! :D

                    

 

Det har vore ei lang veke med mange nye og sterke inntrykk kvar dag, og kontrastar ein ikkje kan forestille seg om ein ikkje har vore her. Vi har mykje å lære av alle desse: dei takkar for kvar ny dag dei får vakne opp til, dei ber til Gud om å få eit måltid iløpet av ein dag, og tek vare på kvarandre i ein stor, felles familie. Safari har bestemt seg for å slutte å syte og klage. :)  Vi har INGENTING, absolutt ingenting å klage for, når vi ser desse forholda. Vi er ufattelig heldige. :)



 

 

I morgon søndag reiser vi frå Nairobi og vidare nord til Pokot, for å gå på fjelltur. Vi er allereie 1800moh her, og skal klatre endå høgare opp i den tynne lufta. Der vi skal heim og bu hos lokalbefolkninga ei natt, så skal vi stå opp grytidleg for å gå til fjelltoppen og sjå på soloppgangen. :)  Vi gledar oss til å kome fram, men først må vi gjennom morgondagen med ein 13-15 timars lang køyretur, + african time.

                  

 

Nyt vinteren heime, vi saknar den ikkje! :D

 

 

Du vet du er i Afrika...

  • når du tror det er en god idè å ta rastafletter
  • når du tror du har blitt brun, men så er det bare støv (og bæsj, sier Terje)
  • når du får en pinne i maten
  • når en dame kommer inn mens du er på do for å tilby deg dopapir
  • når en mann henger seg i vinduet på bussen og roper "I love you!" (til Hildegunn)
  • når det åpner seg en ny bilfil på fortauet
  • når det er 30*C og folk går i boblejakke og boblebukse
  • når du snakker daglig om mageproblemer, tiss og bæsj
  • når bussen heter LOL Express
  • når en biltur skulle tatt 1 time, og heller tar 4,5 timer
  • når du er tilbudt eselride
  • når folk synes chips smaker "sweet"
  • når taklyset "raver" av seg selv

 

 

HURRA!!

Natt til søndag reiser safari-klassen på Sagavoll fhs til Kenya, Uganda & Rwanda! Der skal vi vere i fem veker, og på denne bloggen kan de, forhåpentlegvis, få med dykk kva vi gjer på! Det er truleg sjeldan vi får tilgong til internett, og det kan bli vanskeleg å få ut bileter, men vi skal prøve å oppdatere av og til.

xoxo

Les mer i arkivet » Februar 2011 » Januar 2011
hits